Vanligvis pleier en b3 student å ha med seg 2-4 stk alene på tur. Men ettersom vi er ett stort kull på 27 stk har vi blitt rådet til å gå sammen i gruppe på to eller tre stk. Det er jo helt greit det, men synd vi ikke fikk teste oss helt på egenhånd. Nok om det, her kommer turen :
Marianne, Tove og jeg var veiledere for Ingebjørg, Olga, Vebjørn, Espen og Bjørn Ola
Før tur laget vi en tur plan der målene for turen var :
- Bålfyring, mat på bål og bålkos
- Orientering, sikre veivalg, kart og kompass
- Lage steinovn
- Ettablering av leir, bygge gapahauk
Altså målene for turen innebærer basis friluftsliv.
Planlegging før tur ble gjort på følgende måte. Vi som var veiledere hentet ut alt av fellesutstyr og fordelte dette innen i gruppen. Mandagen før tur møttes hele gruppen på butikken for å handele inn til fells middager.
Tirsdag møttes vi på sogndalbuss stasjon der vi tok bussen til Hodlekve.
 |
| Klare til avmarsj :) |
Vi har fått litt "refs" av faglærene våre at vi har alt for lite om faglige komponenter i bloggen vår.
Litt om gruppedynamikk : interaksjon mellom de forskjellige medlemmene, hvordan de kommuniserer med hverande, hvordan konflikter oppstår og løses, virkningen av de forventninger gruppa stiller til den enkelte, presset mot solidaritet og konformitet, og gruppens utvikling over til. Hentet fra Priston & Gass (2005)
Altså det er det er foskjellige faser. Jeg vil nå fortelle litt om de forskjelige fasene der jeg gir eksempler fra turen vår:
1. Orienteringsfasen: bli kjent med hverander.
Førset møte med gruppa. Alle var litt spent. For min del var dette min første gang som veileder. Vi var tre veiledere så vi måtte være enige på forhånd hva vi skulle ta opp på førset møte med resten av gruppa. Dette gikk greit. Vi fant ut at nesten alle i gruppa kjente noen. Alle hadde bedrevet friluftsliv før, noe som gjorde jobben for oss veilederen litt enklere.
2. Konfliktfasen: bli bedre kjent og det kan oppstå ugenigheter.
Med denne gruppen opplevde vi ingen konflikter. Alle var flinke med å bidra og hjelpe hverander. Det fungeret veldig fint mellom oss veilederen også. Var det noe vi luret på hvordan vi skulle formidle til gruppa gikk vi til siden og fant ut av det.
3. Tilnærmingsfasen: en oss mentalitet, sterke bånd innen i gruppen.
4. Utøvendefase: se hva den enkelte gruppemedlem er flink til å bruke det istede for å konsentrere seg om svakheter.
Denne fasen synes jeg at var tilstede under hele turen. F.eks de som kunne en del om orientering fikk vise sine kunskaper og lære de bort videre.
5. Bekreftelsesfasen: avsluttnigs stadie der gruppen har løst oppgaven.
Denne fasen kom frem siste dagen. Da gruppen var på vei hjem. Alle viste at målet var å komme seg tilbake til Sogndal. Da vi var på vei ned fra Nuken ble gruppa delt i to og alle gikk mot målet. Gruppa hadde utført alle målene på turen.
Litt om lederskapstiler:
Autokratisk lederstil: Her er veilederen som bestemmer. Denne rolla brukte vi som veiledere når vi planla turen vår. Vi bestemte hvor turen skulle gå, hva som skulle tas med osv.
Demokratisk lederstil: Her tar veilederen og gruppa avgjørelsen sammen. Denne lederstilen brukte vi f. eks når vi skulle finne leirplass. Alle var delaktige og vi bestemmte oss sammen for hvor vi ville slå opp leir.
Under denne turen bruket vi helt klart den demokratiske lederstilen mest fordi gruppen fungeret så godt sammen og det var ikke noe problem å finne løsningene sammen.
Abdikratisk lederstil: Her tar gruppa avgjørelsen, lederen trekker seg litt tilbake. Denne lederstilen ble f.eks brukt når vi skulle orientere oss til ett vann på nuken. Gruppa delte seg i to. Vi som veiledere delte oss naturlig på to grupper og fulgte gruppene til målet.
