Siste halvdel av 3 året Bachelor Friluftsliv består av at vi kan velge mellom 6 valgfag. Jeg har valgt alpint skiferdsel kurs som startet Mandag 31. Jan og friluftsliv og psykisk helse som startert i Mars. Gleder meg til begge kursene. I tillegg til dette har jeg markedsførings ansvaret i Nerk Challenge som går av stablen 14 Mai 2011. Ser frem til en innholdsrik vinter/vår med en del skole, mye ski kjøring og håper på noen lengere turer med overnatting i telt, bål kos og mye god stemmning.
Fra spøk til alvor...
Det er stadig flere som går på topp turer i dag som ikke har peiling på hva de driver med og risikerer seg selv og ander i fare. Dette kan vi også se i skianlegg der man har muligheter for offpist kjøring. Har sett filmer der folk filmer kompiser som blir tatt av skred og ler av de o.s.v. Man kan jo stille seg dette spørsmålet: "Hva for folk til å risikere livet sitt med så dume påfunn?"
Jeg tror svaret er: " Det er for lite kunnskap innen tema." Det er skummelt å tenke på men, jeg har selv vært der.
Før jeg starta bachelor studie i Sogndal hadde jeg ikke peiling på ski kjøring uten for preparerte bakker. Ord som topptur, skred, sender og motaker (S/M), søkestang osv ble jeg førts kjent med førtse vinteren min i Sogndal. Mine første toppturer var jeg på uten S/M eller noe slags form for utstyr, kunn mat og vann var i sekken. Det skjedde heldigvis inngen ulykker de gangene jeg var så "dum, uansnsvarlig, uforsiktig osv" og ikke hadde skaffet meg nok informasjon eller utstyr til hva en topptur innebar. Det er helt utenkelig for min del å gå på en topptur uten dette utstyret på meg i dag. Det gir kanskje en falsk trygghet sier mange, men dette utstyret kan faktisk redde liv hvis den som har S/M kan bruke det på riktig måte. Nå er det fort å tenke at det er mange der ute som ikke helt vet hva de holder på med. Hva skjer hvis jeg møter på mennesker uten noe kunnskap som utløser ett skred på meg eller noen av mine venner. Kommer jeg / vi oss ut av dette i livet? Det er iallefall lurt å ha det i bakhode. Alle er ikke like erfarende og ser man at noe ter seg idiotisk si ifra. Kan de ikke trygg ferdsel kan de mest sannsynligvis ikke reddning heller!
Heldigvis har det kommet en del bøker og kurs man kan ta for å lære mer om skred, snø og hva en kan gjøre for å minske faren for å bli tatt av skred.
Noen eksempler kan være:
 |
| Avlastningsavstand opp Grånipa 09.02.11 |
- Markus Landrø Skredfare ( fri flyt )
- Bruce Temper Staying Alive in avelanche terrain
Kurs:
- Lurkarlaget avholder fjellvet kurs
- DNT
Alpin Skiferdsel
På B2 friluftsliv hadde vi faget vinterfriluftsliv der vi lærte mye om det jeg nettopp har skrevet om. Men jeg har fattet en stor interesse for dette med toppturer. Selvom jeg ikke er den beste ski kjøreren vil jeg allikevell lære mer om det å ferdes i fjellt på en trygg måte. Jeg har vært så heldig å fått plass på kurset alpin skiferdsel gjennom utdaningen min ved høgskulen der vi lærer hvordan vi skal lære bort om hvordan man på best mulig måte skal ferdes trygt i bratte heng. (Det var en lang settning) |
| Grånipa 09.02.2011 |
Skred som truer mennesker i vinterfjellet er resultatet av fire fakrorere: terreng, vær, snødekke og sist men ikke minst mennesket. For å ferdes trygt i fjellet på vinterstid har det blitt laget en rekke vurderingsmodeller på godt norsk turplanleggere. F.eks 3*3 filter. Legger ut Nivosjekk og Hurtigsjekk skjema. Nivosjekk hjelper deg med å finne ut hvilke lokale faregrader det er der du skal ferdes. Hurtigsjekken er ikke den mest gunstige å bruke ettersom den ikke tar for seg alle faktorer, men bedre en ingen test. Mange områder har egene lokale skredvarsler. Sogndal har dessverre ikke en sånn enda. For turgåere på fjellet finnes det også tester man kan ta. NGIs vurderingsmodell er en fin en.
Håper folk kan se alvorde med å ferdes ute på fjellet!
Vurdering av lokal faregrad med nivosjekk | ||||
Del 1:Snødekkets oppbygning Lokalt filter, område som er aktuelt for turen | Sted: Dato. Høyde: Kl: | |||
Kriterier (god/middels/dårlig/svært dårlig) Merk av med X | + | +- | - | -- |
01 Første inntrykk/hvilken informasjon gir naturen | ||||
02 Total snødybde (mye/lite, med hensyn til årstiden) | ||||
03 Fordeling av snødybden | ||||
04 Snøoverflate og vind: skavler, bølger, vindpåvirket snø | ||||
05 Hvor dypt synker du uten ski i nysnøen (sko/knær/hofte eller mer) | ||||
06 Har snødekket satt seg | ||||
07 Fuktig snødekke/isoterm (regn eller vår) | ||||
08 Antall lag (få tykke lag er gunstig) | ||||
09 Forskjell mellom lagene (store forskjeller ugunstig f.eks hard/myk, løs/bundet, finkornet/storkornet, fuktig/tørr) | ||||
10 Påfallende svake lag f.eks nedsnødd overflaterim | ||||
11 Skavltest-flakskred, Stavskyv-løssnøskred | ||||
12 Finnes det spenninger i snødekke? Hvilket omfang | ||||
13 Temperaturens påvirkning på snødekket/skog og klipper fremdeles hvite? | ||||
14 Totalvurdering av snødekke (snittverdi av 1-13) overføres til linje 25 | ||||
Del 2. Vurdering av lokal faregrad (område som er aktuelt for turen) | 1 | 2 | 3 | 4 |
15 Egen vurdering av faregrad | ||||
16 Skredvarsel | ||||
17 Vomlyder | ||||
18 Naturlig utløste skred (ferske) | ||||
19 Fjernutløsning | ||||
20 Kritisk nysnømengde(ug:10-20cm/m:20-30cm/g:30-60cm) | ||||
21 En av tre typiske situasjoner* | ||||
22 Hvilken av faregradbeskrivelsene passer best? | ||||
23 Skredsprengning (kun store flakskred) | ||||
24 Skiløperutløst skred | ||||
25 Resultat snødekke (overføring) | ||||
26 Faregrad (sluttresultat = gjennomsnitt 15-25) | ||||
27 Farepotensial | ||||
28 Ugunstige himmelretninger ……………… og H.o.h(over/under)……………………....m | ||||
29 Tendens: Likt/langsom/rask/forbedring/forverring av skredfaren | ||||
30 Hvordan ser det trolig ut i høyere-/lavereliggende områder: likt/bedre/verre | ||||
31 Typiske vårforhold (etter klar natt liten, i løpet av dagen økende til markert | ||||
32 Sikt i turområdet:bra/middels/dårlig/vekslende/diffust/white-out | ||||
33 Hvor ligger hovedproblemet i dag? Sikt/nedbør/vind/vindtransportert snø/ uregelmessig snødekkeoppbygning/temperatur/stråling/andre………………… | ||||
*snøfattig og kald vinter/kaldt snøfall etter lengre periode med avstråling(rim)/første periode med flere dager over null grader. Oversatt fra Werner Munter. 3x3 lavinen
HURTIGSJEKK I TERRENGET | |||
KRITERIER | BONUS | TØRR SNØ | FUKTIG SNØ |
eller bratteste hengparti
| * * * | ||
Ikke le-område
| * * | ||
| * * | ||
3 Markert * * * 3 bonuspunkter, derav en fra 1 eller 2 2 Moderat * * 2 bonuspunkter, valgfri kategori 1 Liten * 1 bonuspunkt, valgfri kategori | |||
Ved faregrad STOR 4 unngå heng over 30 grader | |||
